Traumer, healing og plutselig spirituell oppvåkning

Dere har tipset om mange gode terapiformer for å heles igjen etter å ha vært utsatt for psykisk vold.

EMDR, traumeterapi, metakognitiv terapi, psykomotorisk fysioterapi har vært nevnt og fortalt at har vært til god hjelp.

Det er fortsatt en form for terapi jeg ikke har hørt noen nevne til meg enda. Det er samtidig det som hjalp meg med å overkomme mine dypeste traumer, og dermed angsten, depresjonen, selvmordstankene og PTSD. Det ga meg styrken jeg trengte for å bryte ut av den usunne relasjonen jeg var i. For godt.

I august 2017 var jeg på mitt mørkeste og mest desperate sted i livet.

Jeg var fullstendig utslitt av et langt ekteskap bestående av psykisk vold og jeg nådde til slutt bunnen. Jeg hadde noen år tidligere oppsøkt profesjonell hjelp, møtt den berømte veggen og blitt utbrent. Denne gangen var det annerledes. Jeg var fanget i en bunnløs sorg, samtidig som jeg følte meg helt alene og med liten tro på at systemet kunne hjelpe meg på riktig måte. Denne gangen visste jeg at jeg måtte klare meg selv, jeg ante bare ikke hvordan.

Jeg husker jeg satt i bilen, hulket og gråt og ba om hjelp fra oven. Jeg var forvirret, tåkelagt og full av frykt.

Like etter skjedde det en rekke hendelser som ledet til den største oppvåkningen i livet mitt så langt.

Jeg stod på stua hjemme. Jeg hadde i dagene før for første gang stått opp for meg selv og satt grenser. Det føltes både skummelt og nytt, men samtidig fint.

Jeg stod og reflektere over disse situasjonene da det plutselig gikk opp et lys for meg: “jeg har jo også lov å si i fra. Jeg er jo meg”. I det jeg sa det høyt følte jeg en sterk, intens energi trenge gjennom hele meg.

Det føltes som om hele kroppen min var i flammer, hjertet mitt føltes vidt åpent, alt var kjærlighet og alt føltes plutselig trygt.

Jeg så klare bilder av tidlig barndom, mine fobier i livet, hvorfor og hvordan de hadde oppstått.

Det var intenst og det føltes som en evighet, men i virkeligheten dreide det seg om noen sekunder. På disse sekundene jobbet jeg meg gjennom et slør av tåke og en haug av trossystemer jeg hadde pådratt meg gjennom hele livet (som “jeg er verdiløs, alle andre kan lykkes, men ikke meg, jeg er dømt til å ha dårlig råd, andres følelser er viktigere enn mine” osv).

Jeg kom i kontakt med en dyp del av meg selv, en del jeg aldri før hadde kjent i dette livet, men som allikevel var så kjent.

Jeg så tilbakeblikk på hele livet mitt og hvorfor ting er som det er.

Det var som om jeg ble skrellet av lag for lag og for første gang i mitt liv så ordentlig klart.

Alle disse innsiktene og forløsningene førte til at jeg mistet depresjonen og tankemønster fra fortiden. Jeg mistet angsten og frykten for fremtiden. Jeg mistet frykten for å være alene, for å være meg selv, for penger, for å ikke være god nok, for ting jeg ikke kan kontrollere. Jeg kjente meg for første gang fri, på alle mulige måter. Jeg fant igjen både verdien min og verdiene mine.

Når denne grunnmuren i meg var på plass, så jeg klart hva som var riktig for meg, både med tanke på forhold, arbeid og andre relasjoner. Jeg fikk tilbake kraften og tilliten til meg selv igjen.

Med dette på plass ble det enklere å ta avgjørelsen om å forlate ekteskapet. Samtidig kunne jeg gjøre det med en trygghet om at jeg hadde gjort det på riktig grunnlag. Og kanskje viktigst; denne gangen klarte jeg å bryte for godt. Det føltes som jeg hadde funnet nøkkelen inn til meg selv.

Jeg følte med en gang at dette var en innsikt jeg fikk for å hjelpe andre mennesker og har siden forsøkt å finne ut hvordan. Jeg visste ganske tidlig at jeg blant annet skulle bruke min erfaring til å hjelpe andre mennesker som har vært utsatt for psykisk vold.

Jeg har likevel følt at jeg har manglet verktøyene for å kunne hjelpe best mulig.

Når jeg kom over ThetaHealing for en stund siden skjønte jeg med en gang at dette var helt riktig for meg. Jeg er nå sertifisert ThetaHealer og gjennom dette har jeg fått fantastiske verktøy og enda dypere innsikt som har hjulpet meg på alle mulige måter. Og som jeg nå håper kan hjelpe deg.

I tillegg studerer jeg til å bli IoPT Traumeterapeut. Begge disse terapiformene resonnerer veldig med meg. Jeg mener at begge retningene gir gode verktøy for å hjelpe andre.

Disse terapiformene vil på ingen måte kombineres, men kan på hver sin måte hjelpe ulike mennesker. IoPT Traumeterapi blir først tilgjengelig i løpet av 2023.

Men; fra og med fredagen (1.april) åpner jeg for ThetaHealing per telefon. For at flest mulig skal få prøvd denne fantastiske formen for terapi får du i hele april halv pris! Det er begrenset antall timer, så her er det førstemann til mølla. Det er åpent for bestilling allerede nå.

Håper av hele mitt hjerte at vi prates!

Varm klem fra Madeleine

Les om ThetaHealing her

Synes du dette er interessant og vil høre mer?

Da kan du lese hvordan healing av egen edderkoppfobi fungerte for meg:

Jeg har så lenge jeg kan huske vært livredd edderkopper. De har gitt meg panikkangst og vekket irrasjonelle følelser i meg.

Et av minnene som kom til meg var fra når jeg var en liten jente. En kveld ville jeg ikke legge meg, og stod opp fra sengen hver gang mamma gikk ut av rommet. Jeg ville at mamma skulle ligge med meg.

Til slutt ble hun så lei at hun sa at det var edderkopper under sengen som ville komme og ta meg om jeg stod opp en gang til. Dette var et tidlig minne jeg hadde fortrengt.

Men frykten satt dypere enn at jeg var redd for edderkoppene som skulle komme og ta meg. Det jeg hadde trengt når jeg stod opp fra sengen var en mamma som var der for meg.

I stedet ble jeg fylt med skam, frykt, følelsen av å ikke bety noe og en sorg for å ikke få den støtten, tryggheten og kjærligheten jeg trengte.

Ved å få tilgang til dette minnet, anerkjenne følelsene og se hva jeg egentlig hadde trengt i denne situasjonen, klarte jeg å reparere det gamle såret som lå så dypt.

At jeg samtidig skjønte at dette ikke hadde noe med meg som menneske å gjøre, men min mors egne traumer hjalp meg også.

Dette lærte meg også viktigheten av å ikke unnskylde andres oppførsel på bekostning av egne følelser. Den forløsningen tok altså med seg en haug av trossystemer som ikke lengre tjente meg (trossystemer som “jeg betyr ikke noe, jeg fortjener ikke kjærlighet, jeg er for mye”).

Siden den gang har jeg ikke vært redd for edderkopper. Jeg kan til og med si at jeg kjenner på kjærlighet for de i dag. Hehe, ja, det er helt sant.

Du kan lese mer om TheteHealing her