"Jeg var på mange måter det perfekte offer"

LESERHISTORIE

"Jeg var arbeidsfør, sosial og full av interesser når vi traff hverandre. Han var oppmerksom, blid og snill.

Han presset forholdet fremover og ville flytte sammen veldig fort, noe jeg reagerte på og tok opp. "Det var praktisk økonomisk" og siden han tross alt var en ålreit fyr og veldig lett å ha med å gjøre lot jeg meg dessverre overtale.

Dette ble begynnelsen på et 8 år langt helvete.

En av de første kveldene i felles leilighet kom hans egentlige side frem, han mistet grepet fullstendig og gikk løs på inventaret, gikk til verbalt angrep på meg og pakket ned det som var helt av sine ting og "flyttet" ned i første etasje.

Dette ble utløst av at jeg hadde fått "likes" på et profilbilde på Facebook av gutter han ikke mente at burde være på min venneliste.. (Rene guttevenner igjennom mange år, ingen ekser eller noe i den duren). Min umiddelbare reaksjon på dette var selvfølgelig en moteksplosjon, ikke så unaturlig synes jeg.

Etter dette fulgte dagesvis med silent treatment, han kunne forsvinne hele dager uten å gi noe lyd fra seg. Her tenker nok mange at "Men hvorfor dro du ikke?", enkelt! Jeg hadde ikkenoe sted å dra, ingen nær familie, ikke bil og ingen venner med plass til å ta meg i mot.

Jeg var på mange måter det perfekte offer. Etter noen uker hadde ting roet seg i heimen og jeg våget så smått å begynne å senke skuldrene. Det tok ikke lang tid før øynene hans svartnet på nytt og en ny runde med verbale angrep og hærverk kom, jeg lot meg ikke påvirke så veldig og lot det blåse over av seg selv.

Jeg gjorde meg opp mange tanker om at han hadde det vondt, at hvis jeg bare viste trygghet og ikke lot meg vippe av pinnen ville dette sikkert bli bedre med litt tid. Vel, jeg tok feil.

Etterhvert ble jeg redd for ham, redd for hva han ville utsette dyra mine for, redd for hva sønnen hans måtte se og høre og hva det ville gjøre med ham. Mannen var helt klart ikke god.

Jeg begynte å føye meg etter hans nykker for å unngå å bli angrepet og hadde etter ca 6 måneder ikke lenger egen bankkonto, ikke Facebook-konto han ikke hadde passord til og ikke mot til å foreta meg noe uten å spørre om lov. Jeg fikk ikke lov til å ta førerkort, hvem i min familie vi skulle besøke eller ha kontakt med var det i stor grad han som regisserte og han innyndet seg raskt hos min far med den samme falske personligheten han først lurte még med.

Jobbe kunne jeg bare glemme, han fikk overtalt meg til å søke uføretrygd så jeg fikk vært hjemme.

Oppi alt dette ser jeg jo helt tydelig hva som skjer, hva han gjør og jeg lar det skje. Det er lettere å la ham ha denne kontrollen enn å komme seg bort.

Han sa gjentatte ganger at med min psykiatriske "historie" (depresjoner og angst) og hans forhold til min far, ville det ikke bli vanskelig å få meg tvangsinnlagt om jeg prøvde på noe "tull".

Jeg kunne antagelig ha skrevet en hel bok, men skal gjøre dette så kortfattet jeg kan. Jeg ble kalt dum og ubrukelig nesten daglig, jeg fikk middagstallerkener sendt etter meg ved flere anledninger da jeg "hadde kjøpt feil type potet, det var feil type saus eller maten var kald", blitt presset til sex og ting jeg ikke ville med følelsesmessig manipulasjon og raseri. The list goes on.

Idag er jeg fri! Fri fra ham. Men de årene av livet får jeg aldri tilbake, jeg blir aldri den samme. Det verste etter å ha kommet seg ut av noe sånt er det å ikke bli trodd, jeg har tatt meg selv i å tenke at det er noe jeg kan takke meg selv for, jeg har tross alt vært en veldig god skuespiller. Et konstant spill for omgivelsene i mange år. Det ordner seg! Flere jeg aldri hadde tenkt at ville ofre meg så mye som et blikk fra HANS krets har fortalt meg at de hadde mistanke, at jeg ikke er den første han har vært sånn med og at de er glade for at jeg kom meg vekk.

Så til deg som planlegger og forhåpentligvis tar skrittenene som trengs for å komme seg vekk:

Det vil alltid være noen som tar motpartens parti, sånne mennesker er tross alt dyktige løgnere og manipulatorer. Prøv å ikke klandre dem eller deg selv.

Å komme seg ut og vekk ifra et sånt forhold krever enormt men det er altså mulig. For min del var det enten å forsøke eller gjøre ende på meg selv. Jeg fikk hjelp utenifra, av folk han ikke hadde kontroll på. God støtte og oppfølging av krisesenter er alfa og omega. Anmeld! Sakene som går på psykisk mishandling blir i stor grad henlagt, men gjør det allikevel! Besøksforbud og voldsalarm får du, og det MÅ du ha."